Out of our imagination

Tenk om det fantes en verden som er så fantastisk at
den nærmest strekker seg langt utenfor vår fantasi.
En verden hvor ikke det eksisterer noe som har med hat,
ensomhet eller gjerrighet å gjøre. En verden hvor dagene
alltid var lyse og det ikke fantes noe som het depressivitet.
En plass hvor alle behandlet alle som likemenn og var
takknemlige for ting de fikk og fikk gjort. En verden
hvor alt og alle kunne leve i harmoni, latter og glede.
At folk kunne fått øynene opp for noe annet enn penger og
berømmelse, men heller se på livet som noe meningsfult og
spennende. I en slik fantasiverden hvor ingen barn må måtte
være voksne før deres tid og at ingen barn skal måtte jobbe
og heller ikke dø på grunn av sult.

...

Dette er langt ifra vår verden. I vår verden hater vi
hverandre. Vi dreper, skader og stjeler. Folk begår selvmord
fordi de ennå ikke har funnet lykken og fordi vi lever i
en slik ondskapsfull verden som denne. I denne verdenen,
så roper vi og skriker til mennesker som om de skulle vært
slaver. Flere barn legger seg sultne og står opp tidlig for å så
ønske seg hvertfall ett måltid om dagen. Foreldre bruker så
mye tid på jobb at de knapt har tid til å sette av til sine
kjære små. Det er i en slik verden vi vokser opp i,
en slik verden vi skal dø i..