Tenk om det fantes en verden som er så fantastisk at
den nærmest strekker seg langt utenfor vår fantasi.
En verden hvor ikke det eksisterer noe som har med hat,
ensomhet eller gjerrighet å gjøre. En verden hvor dagene
alltid var lyse og det ikke fantes noe som het depressivitet.
En plass hvor alle behandlet alle som likemenn og var
takknemlige for ting de fikk og fikk gjort. En verden
hvor alt og alle kunne leve i harmoni, latter og glede.
At folk kunne fått øynene opp for noe annet enn penger og
berømmelse, men heller se på livet som noe meningsfult og
spennende. I en slik fantasiverden hvor ingen barn må måtte
være voksne før deres tid og at ingen barn skal måtte jobbe
og heller ikke dø på grunn av sult.
...
Dette er langt ifra vår verden. I vår verden hater vi
hverandre. Vi dreper, skader og stjeler. Folk begår selvmord
fordi de ennå ikke har funnet lykken og fordi vi lever i
en slik ondskapsfull verden som denne. I denne verdenen,
så roper vi og skriker til mennesker som om de skulle vært
slaver. Flere barn legger seg sultne og står opp tidlig for å så
ønske seg hvertfall ett måltid om dagen. Foreldre bruker så
mye tid på jobb at de knapt har tid til å sette av til sine
kjære små. Det er i en slik verden vi vokser opp i,
en slik verden vi skal dø i..
fredag 16. januar 2009
Out of our imagination
torsdag 15. januar 2009
Mega crush!
I dag så hadde jeg norskfremføring
-jeg tror det gikk sånn helt greit, egentlig.
I dag fikk jeg også feber igjen, så jeg endte med
å gå hjem fra skolen.
Litt senere dro jeg på dansing.
Ballett. Aldri danset det før å jeg vet nå
at jeg har undervurdert det kraftig, så
det beklager jeg.
Jeg ventet der i en time
og et kvarter før jeg så startet min salsatime.
Jeg ble satt sammen med en gutt på 13 år og
to centimeter. Ok, han var litt høyere, men jeg
syntes nesten det virket litt håpløst.
Han har selv danset latin i to år, men akkurat
så flink til å føre var han ikke. Armer å sånt
var perfekt, men det var nesten som om vi bare danset
med ansikt mot hverandre og ikke med hverandre.
Jaja.
Nå er jeg støl og proppfull av smoothie.
Jeg har også (som så mange andre) fått en mega
crush på Robert Pattinson. hihihihihihihihihiihiihih
-jeg tror det gikk sånn helt greit, egentlig.
I dag fikk jeg også feber igjen, så jeg endte med
å gå hjem fra skolen.
Litt senere dro jeg på dansing.
Ballett. Aldri danset det før å jeg vet nå
at jeg har undervurdert det kraftig, så
det beklager jeg.
Jeg ventet der i en time
og et kvarter før jeg så startet min salsatime.
Jeg ble satt sammen med en gutt på 13 år og
to centimeter. Ok, han var litt høyere, men jeg
syntes nesten det virket litt håpløst.
Han har selv danset latin i to år, men akkurat
så flink til å føre var han ikke. Armer å sånt
var perfekt, men det var nesten som om vi bare danset
med ansikt mot hverandre og ikke med hverandre.
Jaja.
Nå er jeg støl og proppfull av smoothie.
Jeg har også (som så mange andre) fått en mega
crush på Robert Pattinson. hihihihihihihihihiihiihih
fredag 9. januar 2009
torsdag 8. januar 2009
Jørgen-dagen.
Jørgen blir 17 i dag.
GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE VENN. :)
Håper dagen din blir super.
- Glad i deg.
GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE VENN. :)
Håper dagen din blir super.
- Glad i deg.
tirsdag 6. januar 2009
Snart bursdag
14. februar har jeg bursdag igjen.
Det er den dagen i året jeg helst vil gjemme meg bort
og glemme hvor fort tiden går og alt som har skjedd og
alle de tingene jeg har gått glipp av. Jeg sitter heller ikke
igjen med gode minner fra mine barneselskaper, ettersom
det aldri var meg det handlet om, det var alltid en
annen som sjal oppmerksomheten. Hadde det vært en helt
annen dag, så hadde det vært greit, men den 14. februar er
min dag.
Jeg tror at jeg dette året skal låse meg inne på et rom
eller sette meg på en cafè med en god bok og en kopp
kaffe. Hvem vet?
Uansett... ved å ikke gjøre noen
stor sak ut av det, så forventer jeg ingenting, noe som
er bra i tilfelle dagen ikke kommer til å bli akkurat som
jeg hadde forventet.
Det er den dagen i året jeg helst vil gjemme meg bort
og glemme hvor fort tiden går og alt som har skjedd og
alle de tingene jeg har gått glipp av. Jeg sitter heller ikke
igjen med gode minner fra mine barneselskaper, ettersom
det aldri var meg det handlet om, det var alltid en
annen som sjal oppmerksomheten. Hadde det vært en helt
annen dag, så hadde det vært greit, men den 14. februar er
min dag.
Jeg tror at jeg dette året skal låse meg inne på et rom
eller sette meg på en cafè med en god bok og en kopp
kaffe. Hvem vet?
Uansett... ved å ikke gjøre noen
stor sak ut av det, så forventer jeg ingenting, noe som
er bra i tilfelle dagen ikke kommer til å bli akkurat som
jeg hadde forventet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
